Your token level has been used. Et nyoppdaget problem introdusert på denne siden av Covid. Fenomenet med at du har brukt opp alle tokens tilgjengelig i din betalte plan for AI agenter. På samme måte som når varsellampen for lite drivstoff tenner på bilen, eller da man i nittenhundreoglengesiden hadde rasjonering på strøm. Selve konseptet er med andre ord gammelt, men for vår generasjon er det på nytt kontekstualisert rundt et nytt domene.

Hjertet av internsystemet, Min side, er proppet fullt med masse forskjellige funksjonaliteter som arrangementer, webshop, lønn, aksjer, goder, økonomi, forsikringsdokumenter, info om ansatte osv, osv. Det vil si, funksjonalitetene eksisterer i sine representative microservice-apper, men Min side knytter disse sammen til et felles sted. Dette er en relativt vanlig arkitektur for større systemer da det tillater appene å kjøre for seg selv også utenfor koblingen til Min side. På denne måten kan vi utnytte det beste av to verdener - samle all funksjonalitet til Snøkam-ansatte på ett sted, samtidig som vi kan eksponere de appene vi ønsker også til personer utenfor Snøkam. Fra venstremenyen i skjermbildet så kan vi se at Min side router til veldig mange ressurser - både interne, men også eksterne. Vi skal titte innom noen av de i denne bloggposten, men mange av de er såpass innholdsrike og spennende at vi skal dedikere helt egne poster til dem.

Det er litt over to uker siden markedet ble sjokkert over en ny AI-språkmodell fra Kina. Det virker allerede som en evighet siden, noe det på mange måter også er i en AI-verdenen som utvikler seg raskere enn noen gang. Likevel, nå som støvet har lagt seg, er det greit å reflektere litt over hva som faktisk skjedde. For resultatet er et paradigme, men likevel har mediene muligens hatt en feil vinkling til denne store hendelsen. For det DeepSeek har bidratt med er rett og slett veldig viktig. For å dekke det store bildet skal vi innom tre hovedgrener:

Lønnsutbetaling i Norge har stått på stedet hvil i lang tid. Det kan være flere grunner til dette, men det enkleste svaret er nok at man har slått seg til ro med at dette fungerer “bra nok”. I hverdagen er vi godt vant med å betale for oss øyeblikkelig når det kommer til forbruksvarer som mat og sportsutstyr, mens abonnementstjenester som strømmetjenester og huslån oftest betales i et månedlig format. Hvorfor er det slik? Det er nok flere som har stått i den situasjonen at man før et toppoppgjør i Premier League gjerne bare skulle sett den ene kampen, isteden for å måtte forplikte seg til en hel måned. Når det gjelder arbeid på sin side, så kan man veldig tydelig begrunne at man har gjort en jobb en dag, men likevel må vente 30 dager med å få utbetalt lønn for strevet. Hvorfor er det slik? Hvordan har vi i Snøkam endret dette? Denne bloggposten vil belyse hvordan vi har angrepet problemstillingen, og implementert et automatisk lønnssystem som utbetaler lønn hver dag — i Bitcoin.