Prosjektet sitt formål var videreutvikling av kontrollsystemet til BikeLoop og testing før lansering for beta-brukere. Her samarbeidet Håkon primært med daværende CTO i BikeLoop med å videreutvikle og teste produktet. Etter sommeren ble det produsert en MVP av et nytt produkt ved navn Flex, et mindre, mer fleksibelt og modulært produkt for sykkelparkering. Her ble prosjektet gjennomført av et tverrfaglig team som jobbet smidig.

Prosjektet sitt formål var videreutvikling av en trådløs gassdetektor og kvalitetssikring av kodebase i henhold til Autosar sin kodestandard for sikkerhetskritiske systemer samt andre krav for SIL 2 sertifiserte systemer. Prosjektet ble gjennomført av et internasjonalt team bestående av utviklere fra Norge, Tyskland og Polen. Utviklingsteamet ble ledet fra Tyskland og jobbet smidig.

Prosjektet sitt formål var å utvikle et ​​kontrollsystem for ordre/feil-håndtering, tilhørende hardware, med grensesnitt mot en cloud-applikasjon​​ og et PLC-system. Systemet stilte strenge krav til redundans, sikkerhet og tilgjengelighet. Prosjektet ble gjennomført av et tverrfaglig team med utviklere og mekanikere fra både Norge og Sverige. Utviklingsteamet jobbet smidig.

Prosjektets formål var å fullføre utviklingen av Desk Hub, en modulær og selvstendig videoenhet som kjører Webex RoomOS. Enheten skulle støtte tilkobling av ekstern skjerm, et Webex Desk-kamera, og hvis ønskelig et headset. Den skulle også støtte lading av bærbare datamaskiner, lading av telefon, deling og paring trådløst, med mer.

Prosjektet sitt formål var drift og videreutvikling av Telenor sin Splunk plattform. Dette inkluderer deployering av Splunk konfigurasjonsfiler, onboarding av log-data, automatisering, testing, oppgradering og utvikling av nye tjenester.

Prosjektet var relatert til sikkerhet og overvåkning i etaten.

Prosjektets mål var å bygge om en vannscooter til et ubemannet overflatefartøy / Unmanned Surface Vehicle (USV), slik at den kunne fjernstyres og utføre oppdrag på egenhånd. Det manuelle styringssystemet ble erstattet med egenutviklet elektronikk styrt av en Arduino og skrevet i C med integrasjon mot ROS (Robotic Operating System), et rammeverk som forenkler utvikling og drift av avanserte roboter og droner. Ytterligere moduler i C++ ble implementert for kommunikasjon med basestasjon på land, sammen med en PID-regulator (Proporsjonal Integrasjon Derivasjon) for selvkjørende funksjonalitet. Et grafisk grensesnitt ble utviklet i Qt for å kunne observere aktiv rute på kartet, sammen med nåværende posisjon, fart og retning. Teamet besto av 16 ingeniørstudenter fra NTNU som ble delt opp i undergruppene Software, Mekanikk, Regulering og Elektronikk basert på kunnskap, interesse og studieretning. Teamet jobbet smidig og lagde prototyper av de distribuerte systemene slik at potensielle utfordringer med spesifikasjoner og grensesnitt ble oppdaget på et tidlig stadium, og for å raskt utvikle et fungerende produkt. Deretter forbedret teamene systemene iterativt for økt stabilitet og ytelse. Innen sommeren var over hadde teamet en drone som kunne fjernstyres, og første versjon av moduler for selvkjørende funksjonalitet var utviklet.